tirsdag 10. mars 2009

Salome-skikkelsen som en mulig kvinnelig vei til Isis

La oss si at Elisabeth hadde rett i sin tilknytning til Salome-myten.
Den ga en mulighet til kvinnelig selvstendiggjøring.
På hvilken måte kan hun komme i mål via den historien?

At Salome i utgangspunktet var en kvinnelig vinkling på Jesus' historie er sannsynlig.
Samtidig er det mulig å forstå den historien som en forklaring på Jesus forhold til Isis via Salomos Høysang.
Ved å anse Jesus som egypter viser det derfor hans forbindelse til Gudinnen.

Men Isis kan umulig være Salome også.
Salome er en vei inn, og en forklaring.
Fra et kvinnelig utgangspunkt fører derfor en tilknytning til Salome framover mot det totalt ukjente.
Samtidig som det både gir en forbindelse til religiøsitet (ved å se Johannes som et aspekt av Jesus) og en fastsettelse av en tilknytning mellom Isis og kvinnen.

Salome viser derfor at kvinnen kommer fra Gudinnen.
Og sett mot Isis-Osiris-Seth blir myten en fulllgod kvinnelig vinkling og parallell historie.

Den forteller om kvinnens problematiske forhold til sin mor hvis vi ser Salome som datter av Isis fra Salomos Høysang.
Og Salome forteller om kvinnens kapring av Gudinnen. Muliggjort ved hennes forelskelse i Johannes/Jesus og virkeliggjort med Elisabeths umulige forelskelse i sin egen bror. Salome er en kvinnelig Seth.
Sånn sett er Jesus et agn som muliggjør at kvinnen finner det bryet verdt å begi seg på sin ferd for å finne Gudinnen.

Og den ferden kan illustreres med Elisabeths historie.
Først et opprør med tilknytningen til Førster. Men samtidig en ferd mot det som var avslutningen på Egypts historie, Ra (oppholdet i Paraguay). Og opprøret er samtidig halshuggingen. Elisabeth kaprer brorens historie ved å forlate den. Broren og hans historie og fiosofi var i utgangspunktet en del av hennes liv, og kan sees som en forsøksvis virkeliggjøring av henne som kvinne.
Friedrich Nietzsche er sånn sett den første personen i historien som i utgangspunktet spilte rollen som Kleopatras lillebror og som har som eneste oppgave å gjøre hennes ferd mulig.
Om han ytre sett var en motsats til den rollen har ingen ting å si.
Hans Overmenneske gir kun mening fra et kvinnelig ståsted.

Deretter må hun ta et valg i forhoold til menn generelt.
Hun tar livet av Førster og står i det øyeblikket i Salomes historie som en ny virkelighet.
Brorens galskap og hennes mord på sin mann blir to sider av den samme historien.
Men i øyeblikket Elisabeth tok livet av mannen sin tok hun samtidig farvel med NT's virkelighet.
Førster er ingen åndelig person.
Ogh Elisabeth beveget seg derfor samtidig inn i en ikke-religiøs sfære.

Spørsmålet er derfor:
Hvis Elisabeths mål ikke er å komme tilbake til Salomos Høysang, hvor kan hun bevege seg for å komme fram til Isis?

Det neste som skjer er en benyttelse av broren.
Hun inviterer venner på besøk til biblioteket.
En av dem blir satt til å spille piano.
Broren hyler fra andre etage.
Hun gir broren et eget liv, og setter han inn i den pianospillende kameratens person.
Broren som musiker er et minne om kjærlighet.

Og det er der hennes historie stopper.
Det videre forløpet med Levy i 1910 (utgivelsen av brorens verker i England) og den avsluttende historien med nazismens inntog 1930 (symbolisert med Hitler som gråter i Elisabeths begravelse, noe som antagelig var tårer over Nietztsche som mulig kampfelle hvis han ikke var blitt ødelagt av Elisabeth) er fra det ståstedet kun symptomer på at ting gikk galt mellom 1890 og 1910.
Det fantes ingen andre tilknytninger enn jødene som fødselshjelpere til historien og jødehaterne som en motsats for å kunne stå i Salomerollen.
Begge leirene var en avvisning av hennes person.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar