Kjære Elisabeth

Takk for svaret.
Ja, jeg vet at dette ble en transeblogg uten like.
Og jeg vet hvor mye du hater og avskyr den tanken.
Dessuten pensjonerte Barbie Woods seg for mange år siden.
Og Sylvia Boots er i fengsel.
Ride On Sister er heller ikke nødvendigvis et homofilt statement fra Tom Robinson. Selv om han, som Bw, Reed og Dylan vanskelig kan se Kvinnekamp fra et kvinnelig ståsted.

For å illustrere går vi tilbake til Ballad Of A Thin Man.
Brian hadde på ett vis mulighet til å forstå kvinner. Han går inn i 60-tallet uten illusjoner. Det er viktig for å kunne nærme seg problematikken.
Men Brians fatalisme var en begrensning for ham.
Ballad Of A Thin Man er på en måte et møte med den fatalismen.
Og hvis vi stiller oss på det samme stedet igjen kan vi se hvordan og hvorfor.

Til venstre står Yoko Ono.
I midten Bw.
Til høyre står Cochran.

Da Elvis lå med Yoko opplevde han en respons fra Life On Mars fra en deltager som Elvis ikke ville dele seng med.
Og sånn sett er 1974 t.o.m 1977 en bearbeidelse av denne problematikken.
Ting ble av Dylan viklet sammen som førte til noen merkelige skjebner.
Wayne Conty er den mest tragiske.
Elvis nådde imidlertid fram til en innsikt og ydmykhet uten sidestykke i historien.

Årsaken til Yoko, Bw og Cochran er ikke tilfeldig.
De sier noe om Amerika i 1964. Og de sier noe om verden idag.
Yoko er kvinnens vei mot Egypt, med et sidesprang om månen for å møte Buddy Holly på vei ned.
Bw er et forsøk på å skape et kvinnebilde i ren desperasjon og hat. Speilet fra Brians svartsyn, men også Dylans ståsted med jødeutryddelser og møte med en representant fra den historien. Nico.
Cochran er den knuste drømmen om en naturlig tilnærming til Egypts opprinnelige historie. Og den drømmen er på en måte knust globalt, og heller ikke viktig for kvinnens tilnærming til Isis.
Samtidig er Coltanes den afro-amerikanske mannen "lagt på is" ved at han er skjult bak Cohranes tilstedeværelse.

Kvinnen står på avstand i scenarioet ettersom amerikanske (og engelske) kvinner vanskelig kunne identifisere seg direkte med Yoko.
Allikevel må Yoko godtas som en representant for kvinner generelt. Elvis gjorde det dessuten også.

Hvis du derfor som kvinne ser på det scenarioet blir det mulig å se problemet ved det.
Og hvis vi antar at Dylans skrik etter ei Ku i denne sammenhengen er reelt er det også vanskelig å forestille seg. Som et svar eller som en løsning på problematikken.

Svartsynet er totalt.