Som nevnt ikledde Elisabeth seg Salomerollen via brorens kontakt med Lou Salome og Paul Ree.
Og hun sto fast i den rollen på alle andre måter enn den mislykked kontakten med Levy.
Ingen skjønte henne og hun hadde heller ingen mulighet til å fortelle om sin virkelighet.
Det er dessuten mulig å se en forbindelse mellom Elisabeths historie og Nicos besøk til Factory på 60-tallet.
Historien forklarer dels grunnlaget for det som skjedde og gir Elisabeths Salometilknytning en Kleopatra-forklaring. . Og det gir en ny vinkling på historien med Brians død sett i motsetning til mordet på Førster.
Men Nico er som Kleopatra-figur (og med tilknytning til Elisabeths Salome) en utprøvning av noe som uansett kommer til å skje.
Lou Reed har Salome og Paul i sitt navn.
Nico var sånn sett bestemt for å møte ham og gå gjennom den historien.
Problemet var at da Brian døde ble Nico sparket på dør i total ydmykelse.
Slik også Elisabeths skjebne var etter nazismen. Men utfra hennes egentlige historie dreide det seg om en total ydmykelse f.o.m Levy.
Du har sikkert lagt merke til et ondskapsfullt blikk som dukker opp med gjevne mellomrom i amerikanske sammenhenger.
Det mest iøynefallende er blikket til Blue Jay-figuren som stirrer opp til deg fra cd-plata på reklamen.
Amerikanerne er opplagt oppmerksom på forekomsten og har i visse tilfeller spilt med det.
De er redd det som skjer.
Jeg har en forklaring.
Og den er kun forståelig sett mot Elisabeths historie og Nicos historie sett sammen.
Hverken Nico eller Elisabeth ønsket kontakt med nazismen.
Men de ble presset inn i den rollen.
Elisabeth pga et mord. Nico pga faren som nazist og at hun ble værende i hans historie.
Dessuten fører Salome-figuren til en stranding ettersom den ikke gir noen mulighet til en videre utprøvning utover bibelens virkelighet.
Nico ble sånn sett kastet på dør ettersom det ikke fantes noen mulig videre utprøvning av hennes rolle.
Det ondskapsfulle blikket er Laurie Anderson.
Hun har som representant for den ondskapsfulle amerikanske kvinnen strandet i et Lou-Ree scenario med Lou Reed.
Blue Jay er en videre utvikling etter "DVD"-symbolikken som også direkte er et resultat av historien som skjedde på Factory på 60-tallet. Og Jay er Reeds uttrykk.
Sister Jay.
Det onskapsfulle blikket er Salome. Strandet som et spørsmålstegn og med total makt med sitt nye medium.
Blue. Yey?
Nah.
Yo Yo Ma.
tirsdag 10. mars 2009
Salome-skikkelsen til mulig benyttelse for afro-amerikanere
Hendrix entret engelsk pop-kultur med singlen Hey Joe.
Det var et rasemessig standpunkt som muliggjorde en avstandstagen til Dylan (som han var influert av) og amerikansk virkelighet.
Hey Yo.
Men sangen har en videre betydning som er interessant i forhold til det som skjedde.
"Hey Jude I hear yo shot yo woman down?".
Hendrix foregriper her billedgjøringen av Jesus som en feminin transe.
Hendrix' vennskap med Brian og den påfølgende voldsomme musikalske utviklingen som ble resultatet av dette i løpet av 2 år kan sees som en grunn til det jødiske motangrepet.
Selv om Hendrix surfet til England på Dylans Highway 61-brett kunne han ikke entre scenen ved hjelp av det.
Han benytter derfor en teknikk.
Han kjempet mot begge leirene. Samtidig.
Vennskapet med England intensiverer Amerikas ønske om å stoppe den engelske invasjonen.
Hendrix kunne i ro og mak beskue bølgeskvulpene i bassenget og vite at han hadde gjort alt riktig.
Det gjør det mulig å se Hendrix som en afro-amerikansk artist.
Og kun som det.
Og det er interessant at hevnønskene dukket opp i form av Brown Sugar.
De var totalt fraværende fra Amerikas side.
Hendrix er derfor fadder for Lou Reeds Transformer-skryt og Reeds videre karriere i den retningen.
Reed kommer ikke unna rollen ettersom han er redd det som ligger under og venter.
Ps: Happines Is A Warm Gun viser at Lennon hadde kommet til en forståelse for at Brian var den Hendrix virkelig tenkte på med Hey Yo sangen.
Og Lennons ønske om selv å være frelseren kommer derfor enda klarere til syne med det som skjedde i 1980.
"Ha! Penis Is A Warm Gun!" var den opprinnelige betydningen selvfølgelig. En beskrivelse av svikets konsekvenser innenfor den mannlige mafia-sfæren.
Det var et rasemessig standpunkt som muliggjorde en avstandstagen til Dylan (som han var influert av) og amerikansk virkelighet.
Hey Yo.
Men sangen har en videre betydning som er interessant i forhold til det som skjedde.
"Hey Jude I hear yo shot yo woman down?".
Hendrix foregriper her billedgjøringen av Jesus som en feminin transe.
Hendrix' vennskap med Brian og den påfølgende voldsomme musikalske utviklingen som ble resultatet av dette i løpet av 2 år kan sees som en grunn til det jødiske motangrepet.
Selv om Hendrix surfet til England på Dylans Highway 61-brett kunne han ikke entre scenen ved hjelp av det.
Han benytter derfor en teknikk.
Han kjempet mot begge leirene. Samtidig.
Vennskapet med England intensiverer Amerikas ønske om å stoppe den engelske invasjonen.
Hendrix kunne i ro og mak beskue bølgeskvulpene i bassenget og vite at han hadde gjort alt riktig.
Det gjør det mulig å se Hendrix som en afro-amerikansk artist.
Og kun som det.
Og det er interessant at hevnønskene dukket opp i form av Brown Sugar.
De var totalt fraværende fra Amerikas side.
Hendrix er derfor fadder for Lou Reeds Transformer-skryt og Reeds videre karriere i den retningen.
Reed kommer ikke unna rollen ettersom han er redd det som ligger under og venter.
Ps: Happines Is A Warm Gun viser at Lennon hadde kommet til en forståelse for at Brian var den Hendrix virkelig tenkte på med Hey Yo sangen.
Og Lennons ønske om selv å være frelseren kommer derfor enda klarere til syne med det som skjedde i 1980.
"Ha! Penis Is A Warm Gun!" var den opprinnelige betydningen selvfølgelig. En beskrivelse av svikets konsekvenser innenfor den mannlige mafia-sfæren.
Salome-skikkelsen som en mulig kvinnelig vei til Isis
La oss si at Elisabeth hadde rett i sin tilknytning til Salome-myten.
Den ga en mulighet til kvinnelig selvstendiggjøring.
På hvilken måte kan hun komme i mål via den historien?
At Salome i utgangspunktet var en kvinnelig vinkling på Jesus' historie er sannsynlig.
Samtidig er det mulig å forstå den historien som en forklaring på Jesus forhold til Isis via Salomos Høysang.
Ved å anse Jesus som egypter viser det derfor hans forbindelse til Gudinnen.
Men Isis kan umulig være Salome også.
Salome er en vei inn, og en forklaring.
Fra et kvinnelig utgangspunkt fører derfor en tilknytning til Salome framover mot det totalt ukjente.
Samtidig som det både gir en forbindelse til religiøsitet (ved å se Johannes som et aspekt av Jesus) og en fastsettelse av en tilknytning mellom Isis og kvinnen.
Salome viser derfor at kvinnen kommer fra Gudinnen.
Og sett mot Isis-Osiris-Seth blir myten en fulllgod kvinnelig vinkling og parallell historie.
Den forteller om kvinnens problematiske forhold til sin mor hvis vi ser Salome som datter av Isis fra Salomos Høysang.
Og Salome forteller om kvinnens kapring av Gudinnen. Muliggjort ved hennes forelskelse i Johannes/Jesus og virkeliggjort med Elisabeths umulige forelskelse i sin egen bror. Salome er en kvinnelig Seth.
Sånn sett er Jesus et agn som muliggjør at kvinnen finner det bryet verdt å begi seg på sin ferd for å finne Gudinnen.
Og den ferden kan illustreres med Elisabeths historie.
Først et opprør med tilknytningen til Førster. Men samtidig en ferd mot det som var avslutningen på Egypts historie, Ra (oppholdet i Paraguay). Og opprøret er samtidig halshuggingen. Elisabeth kaprer brorens historie ved å forlate den. Broren og hans historie og fiosofi var i utgangspunktet en del av hennes liv, og kan sees som en forsøksvis virkeliggjøring av henne som kvinne.
Friedrich Nietzsche er sånn sett den første personen i historien som i utgangspunktet spilte rollen som Kleopatras lillebror og som har som eneste oppgave å gjøre hennes ferd mulig.
Om han ytre sett var en motsats til den rollen har ingen ting å si.
Hans Overmenneske gir kun mening fra et kvinnelig ståsted.
Deretter må hun ta et valg i forhoold til menn generelt.
Hun tar livet av Førster og står i det øyeblikket i Salomes historie som en ny virkelighet.
Brorens galskap og hennes mord på sin mann blir to sider av den samme historien.
Men i øyeblikket Elisabeth tok livet av mannen sin tok hun samtidig farvel med NT's virkelighet.
Førster er ingen åndelig person.
Ogh Elisabeth beveget seg derfor samtidig inn i en ikke-religiøs sfære.
Spørsmålet er derfor:
Hvis Elisabeths mål ikke er å komme tilbake til Salomos Høysang, hvor kan hun bevege seg for å komme fram til Isis?
Det neste som skjer er en benyttelse av broren.
Hun inviterer venner på besøk til biblioteket.
En av dem blir satt til å spille piano.
Broren hyler fra andre etage.
Hun gir broren et eget liv, og setter han inn i den pianospillende kameratens person.
Broren som musiker er et minne om kjærlighet.
Og det er der hennes historie stopper.
Det videre forløpet med Levy i 1910 (utgivelsen av brorens verker i England) og den avsluttende historien med nazismens inntog 1930 (symbolisert med Hitler som gråter i Elisabeths begravelse, noe som antagelig var tårer over Nietztsche som mulig kampfelle hvis han ikke var blitt ødelagt av Elisabeth) er fra det ståstedet kun symptomer på at ting gikk galt mellom 1890 og 1910.
Det fantes ingen andre tilknytninger enn jødene som fødselshjelpere til historien og jødehaterne som en motsats for å kunne stå i Salomerollen.
Begge leirene var en avvisning av hennes person.
Den ga en mulighet til kvinnelig selvstendiggjøring.
På hvilken måte kan hun komme i mål via den historien?
At Salome i utgangspunktet var en kvinnelig vinkling på Jesus' historie er sannsynlig.
Samtidig er det mulig å forstå den historien som en forklaring på Jesus forhold til Isis via Salomos Høysang.
Ved å anse Jesus som egypter viser det derfor hans forbindelse til Gudinnen.
Men Isis kan umulig være Salome også.
Salome er en vei inn, og en forklaring.
Fra et kvinnelig utgangspunkt fører derfor en tilknytning til Salome framover mot det totalt ukjente.
Samtidig som det både gir en forbindelse til religiøsitet (ved å se Johannes som et aspekt av Jesus) og en fastsettelse av en tilknytning mellom Isis og kvinnen.
Salome viser derfor at kvinnen kommer fra Gudinnen.
Og sett mot Isis-Osiris-Seth blir myten en fulllgod kvinnelig vinkling og parallell historie.
Den forteller om kvinnens problematiske forhold til sin mor hvis vi ser Salome som datter av Isis fra Salomos Høysang.
Og Salome forteller om kvinnens kapring av Gudinnen. Muliggjort ved hennes forelskelse i Johannes/Jesus og virkeliggjort med Elisabeths umulige forelskelse i sin egen bror. Salome er en kvinnelig Seth.
Sånn sett er Jesus et agn som muliggjør at kvinnen finner det bryet verdt å begi seg på sin ferd for å finne Gudinnen.
Og den ferden kan illustreres med Elisabeths historie.
Først et opprør med tilknytningen til Førster. Men samtidig en ferd mot det som var avslutningen på Egypts historie, Ra (oppholdet i Paraguay). Og opprøret er samtidig halshuggingen. Elisabeth kaprer brorens historie ved å forlate den. Broren og hans historie og fiosofi var i utgangspunktet en del av hennes liv, og kan sees som en forsøksvis virkeliggjøring av henne som kvinne.
Friedrich Nietzsche er sånn sett den første personen i historien som i utgangspunktet spilte rollen som Kleopatras lillebror og som har som eneste oppgave å gjøre hennes ferd mulig.
Om han ytre sett var en motsats til den rollen har ingen ting å si.
Hans Overmenneske gir kun mening fra et kvinnelig ståsted.
Deretter må hun ta et valg i forhoold til menn generelt.
Hun tar livet av Førster og står i det øyeblikket i Salomes historie som en ny virkelighet.
Brorens galskap og hennes mord på sin mann blir to sider av den samme historien.
Men i øyeblikket Elisabeth tok livet av mannen sin tok hun samtidig farvel med NT's virkelighet.
Førster er ingen åndelig person.
Ogh Elisabeth beveget seg derfor samtidig inn i en ikke-religiøs sfære.
Spørsmålet er derfor:
Hvis Elisabeths mål ikke er å komme tilbake til Salomos Høysang, hvor kan hun bevege seg for å komme fram til Isis?
Det neste som skjer er en benyttelse av broren.
Hun inviterer venner på besøk til biblioteket.
En av dem blir satt til å spille piano.
Broren hyler fra andre etage.
Hun gir broren et eget liv, og setter han inn i den pianospillende kameratens person.
Broren som musiker er et minne om kjærlighet.
Og det er der hennes historie stopper.
Det videre forløpet med Levy i 1910 (utgivelsen av brorens verker i England) og den avsluttende historien med nazismens inntog 1930 (symbolisert med Hitler som gråter i Elisabeths begravelse, noe som antagelig var tårer over Nietztsche som mulig kampfelle hvis han ikke var blitt ødelagt av Elisabeth) er fra det ståstedet kun symptomer på at ting gikk galt mellom 1890 og 1910.
Det fantes ingen andre tilknytninger enn jødene som fødselshjelpere til historien og jødehaterne som en motsats for å kunne stå i Salomerollen.
Begge leirene var en avvisning av hennes person.
Min identifisering med kvinner
Jeg identifiserer meg med kvinner og til og med kvinnen i meg selv som en del av meg dels av et totalt avskåret og fraværende forhold til faren min.
Han var dels for aggressiv og tøff til å handskes.
Samtidig er den siden av meg selv opplagt til stede.
Jeg godtar den siden av meg selv og liker den.
Min tilknytning til mine feminine sider har 3 eller 4 opplagte årsaker.
Men den viktigste er antagelig i forhold til søskenbarnet mitt som jeg vokste opp sammen med.
Hun hadde mistet faren sin og måtte forholde seg til meg som en bror eller farsfigur. Samtidig som jeg bar navnet til faren hennes og ble en symbolsk årsak til hans død.
Av den årsaken er jeg i samme situasjon som en bror som hår fått navnet Wonderful og en lillesøster med navnet Fuckheadina. Det er årsaken til at jeg aldri kommer til å "bli noe".
Jeg og mitt søskenbarn vet at det ikke er lurt.
Det dreier seg om en generell overenskomst.
Den endre årsaken er dels moren mins forhold til min fars søster.
En kvinnekamp ligger som grunnlag for mitt fødsel.
Jeg kjenner ikke til noen annen virkelighet (bortsett selvfølgelig min fars motstand mot galskapen og min egen motstand mot det problematiske i å leve på avstand både til en mors verden og en fars verden. Jeg har sånn sett valgt et forhold til kvinners verden ved å bo på denne plassen og ved å jobbe på dette stedet. Alternativet ville vært en vei inn i ondskapen ala Davis virkelighet).
Den tredje årsaken er Kua.
Jeg har måttet forholde meg til den siden av kvinners virkelighet ettersom min mor i sitt liv ikke kunne gjøre det. Jeg anser kua som en del av meg selv.
Den fjerde årsaken er Astri.
Hun er min mors søster. Og hun døde (før min mor ble født) med et totalt opprør mot sin mor.
Hun er en opprettholder av spørsmålet om det problematiske forholdet mellom mor og datter.
Og hennes styrke i det opprøret som skjedde (da hun døde som 14-åring) har ført meg til innsikt i den verdenen.
Astri, sett som forbindelsen tilbake til Anne (som hun møtte) og Lars er det viktige poenget i min historie.
Astri er historien om hva dette egentlig dreier seg om.
Kvinners forhod til Isis, belyst med datterens problematiske forhold til sin mor.
Han var dels for aggressiv og tøff til å handskes.
Samtidig er den siden av meg selv opplagt til stede.
Jeg godtar den siden av meg selv og liker den.
Min tilknytning til mine feminine sider har 3 eller 4 opplagte årsaker.
Men den viktigste er antagelig i forhold til søskenbarnet mitt som jeg vokste opp sammen med.
Hun hadde mistet faren sin og måtte forholde seg til meg som en bror eller farsfigur. Samtidig som jeg bar navnet til faren hennes og ble en symbolsk årsak til hans død.
Av den årsaken er jeg i samme situasjon som en bror som hår fått navnet Wonderful og en lillesøster med navnet Fuckheadina. Det er årsaken til at jeg aldri kommer til å "bli noe".
Jeg og mitt søskenbarn vet at det ikke er lurt.
Det dreier seg om en generell overenskomst.
Den endre årsaken er dels moren mins forhold til min fars søster.
En kvinnekamp ligger som grunnlag for mitt fødsel.
Jeg kjenner ikke til noen annen virkelighet (bortsett selvfølgelig min fars motstand mot galskapen og min egen motstand mot det problematiske i å leve på avstand både til en mors verden og en fars verden. Jeg har sånn sett valgt et forhold til kvinners verden ved å bo på denne plassen og ved å jobbe på dette stedet. Alternativet ville vært en vei inn i ondskapen ala Davis virkelighet).
Den tredje årsaken er Kua.
Jeg har måttet forholde meg til den siden av kvinners virkelighet ettersom min mor i sitt liv ikke kunne gjøre det. Jeg anser kua som en del av meg selv.
Den fjerde årsaken er Astri.
Hun er min mors søster. Og hun døde (før min mor ble født) med et totalt opprør mot sin mor.
Hun er en opprettholder av spørsmålet om det problematiske forholdet mellom mor og datter.
Og hennes styrke i det opprøret som skjedde (da hun døde som 14-åring) har ført meg til innsikt i den verdenen.
Astri, sett som forbindelsen tilbake til Anne (som hun møtte) og Lars er det viktige poenget i min historie.
Astri er historien om hva dette egentlig dreier seg om.
Kvinners forhod til Isis, belyst med datterens problematiske forhold til sin mor.
søndag 8. mars 2009
Always pennene
Et fehode har i noen måneder overstrømmet meg med Always-penner.
Og det skjedde selvfølgelig pga mine utfall mot noen reklamepenner som sendes via en adresse i England, men som ganske sikkert har en international historie (dama som ringte og truet meg kom fra Afrika).
Always er bind. Og dermed gir det en link til blod.
Men også via penner til peniser.
Med den avslutningsvise mobbingen av min interesse i transvestitter kan det derfor synes som en sammenheng.
Transvetisme handler dels om homofili.
Ønsker du å ligge med menn i kvinnekær el. transseksuelle er det din interesse i mannen som er utslagsgivende. Du ønsker kun å ha med kona di på ballet for å si det sånn.
Ønsker du som mann å ligge med traktorlesber er du gal uinteressant i denne sammenhengen.
Det samme gjelder kvinner som liker menn i kvinneklær.
Dessuten avdekker transvetisme muligheten til utnyttelse av mannen.
Fra kvinners side avdekker det ut underliggende negativt syn på dem selv.
Og fra menns side viser det et negativt syn på kvinner.
Lou Reed som fenomen er viktig i den sammenhengen.
Slik Joey Ramones avslutningslåt A Wonderful World er viktig for å forstå konsekvensene.
Joey tenker selvfølgelig på sin hevn da Louis Armstrong møter Reed i himmelen.
Hadde Joey og Reed et forhold?
Forbindelsen mellom Jackie og Reed med Jackies managerrolle for Ramones kan tyde på det.
Og Dictators utsagn "I think Lou Reed is a creep" viser en annen side av den historien.
Vi trenger ikke å være uskyldige tilskuere til voldtekter.
Enten av menn eller kvinner.
Angrepet mot transvetisme er viktig ettersom det umuliggjør en forbindelse mellom kjønnene.
Det setter opp grenser.
Enten er du med i Reeds klan eller du er en idiot. Mann som kvinne.
Og David er derfor en person som på 60-tallet valgte side.
Han er transvestitten som gikk over til misbrukernes side.
Og det skjedde selvfølgelig pga mine utfall mot noen reklamepenner som sendes via en adresse i England, men som ganske sikkert har en international historie (dama som ringte og truet meg kom fra Afrika).
Always er bind. Og dermed gir det en link til blod.
Men også via penner til peniser.
Med den avslutningsvise mobbingen av min interesse i transvestitter kan det derfor synes som en sammenheng.
Transvetisme handler dels om homofili.
Ønsker du å ligge med menn i kvinnekær el. transseksuelle er det din interesse i mannen som er utslagsgivende. Du ønsker kun å ha med kona di på ballet for å si det sånn.
Ønsker du som mann å ligge med traktorlesber er du gal uinteressant i denne sammenhengen.
Det samme gjelder kvinner som liker menn i kvinneklær.
Dessuten avdekker transvetisme muligheten til utnyttelse av mannen.
Fra kvinners side avdekker det ut underliggende negativt syn på dem selv.
Og fra menns side viser det et negativt syn på kvinner.
Lou Reed som fenomen er viktig i den sammenhengen.
Slik Joey Ramones avslutningslåt A Wonderful World er viktig for å forstå konsekvensene.
Joey tenker selvfølgelig på sin hevn da Louis Armstrong møter Reed i himmelen.
Hadde Joey og Reed et forhold?
Forbindelsen mellom Jackie og Reed med Jackies managerrolle for Ramones kan tyde på det.
Og Dictators utsagn "I think Lou Reed is a creep" viser en annen side av den historien.
Vi trenger ikke å være uskyldige tilskuere til voldtekter.
Enten av menn eller kvinner.
Angrepet mot transvetisme er viktig ettersom det umuliggjør en forbindelse mellom kjønnene.
Det setter opp grenser.
Enten er du med i Reeds klan eller du er en idiot. Mann som kvinne.
Og David er derfor en person som på 60-tallet valgte side.
Han er transvestitten som gikk over til misbrukernes side.
torsdag 5. mars 2009
Nico
Det er mulig å se Nicos historie som et speilbilde av Elisabeths.
Begge to sto i to leire samtidig. E med Førster i Paraguay og broren i Europa.
N med Brian i Englad og Reed i Factory.
Elisabeth valgte å satse på broren sin. Men hun gjorde det da han var blitt gal.
Nico valgte å forbli i Factory.
Og vi må se dette i forhold til nazismen.
Den ble resultatet av hennes mord på Førster i Paraguay.
Nico kan utfra den tolkningen ha tatt livet av Brian for å finne ut hva som ville skjedd hvis det motsatte hadde skjedd.
F.eks hvis Elisabeth hadde sendt en leiemorder til Tyskland for å kvitte seg med broren og at hun hadde tatt med hans bibliotek til Paraguay for å lage sin versjon av brorens filosofi der.
Det var dessuten på ett plan hva hun gjorde da hun fortsatte brorens historie i Tyskland.
Men: Hun gjorde det med en fastlåst hyllest av broren. Samtidig som hun prøvde å vri historien mot sitt ståsted.
Og dette er dermed også hva Nico gjorde.
Brians bibliotek befinner seg for en stor del i Amerika.
Årsaken til at det er mulig å se Elisabeth i sammenheng med Kleopatra og Egypt er at Nico har skapt en balanse i den historien.
Og hvis vi skal se de to historiene sammen kan vi anta at det ikke ville gått så ille hvis Elisabeth hadde unnlatt å drepe Førster, men også på en eller annen måte hadde klart å kapre brorens verk og brukt den til sin fordel.
Men Nico kan derfor på sikt kun sees som en fysisk måte å skape balanse i verden.
Hun er dels et slaggprodukt av nazismen og står fast i den historien.
At jøder hjalp henne til å gjennomføre det projektet har ingen ting å si for hennes projekt på annen måte enn å vise at begge leirene kunne ha blitt brukt i den opprinnelige historien (og dessuten skjedde dette med Levy på 1900-tallet) og at historien startet med Paul Ree og Lou Salome.
Ree introduserer Salome til Nietzsche av en mytologisk og ikke-religiøs årsak.
Salome-navnet MÅ ha blitt brukt av de russiske jødene av den samme årsaken.
Og det er mulig at Ree forsøkte å forklare Nietzsche et aspekt av den franske revolusjonen ved hjelp av henne.
Problemet var at Ree selv gikk rundt som bildet på en Solgud.
Det andre problemet er at Re antagelig allerede i utgangspunktet i Egypt var en kvinnelig Guddom eller skapt av kvinners behov.
Det er mulig å se Re som en forløper for Salome.
Og sett sammen skapte det grunnlaget for Elisabeths ferd til Paraguay.
Begge to sto i to leire samtidig. E med Førster i Paraguay og broren i Europa.
N med Brian i Englad og Reed i Factory.
Elisabeth valgte å satse på broren sin. Men hun gjorde det da han var blitt gal.
Nico valgte å forbli i Factory.
Og vi må se dette i forhold til nazismen.
Den ble resultatet av hennes mord på Førster i Paraguay.
Nico kan utfra den tolkningen ha tatt livet av Brian for å finne ut hva som ville skjedd hvis det motsatte hadde skjedd.
F.eks hvis Elisabeth hadde sendt en leiemorder til Tyskland for å kvitte seg med broren og at hun hadde tatt med hans bibliotek til Paraguay for å lage sin versjon av brorens filosofi der.
Det var dessuten på ett plan hva hun gjorde da hun fortsatte brorens historie i Tyskland.
Men: Hun gjorde det med en fastlåst hyllest av broren. Samtidig som hun prøvde å vri historien mot sitt ståsted.
Og dette er dermed også hva Nico gjorde.
Brians bibliotek befinner seg for en stor del i Amerika.
Årsaken til at det er mulig å se Elisabeth i sammenheng med Kleopatra og Egypt er at Nico har skapt en balanse i den historien.
Og hvis vi skal se de to historiene sammen kan vi anta at det ikke ville gått så ille hvis Elisabeth hadde unnlatt å drepe Førster, men også på en eller annen måte hadde klart å kapre brorens verk og brukt den til sin fordel.
Men Nico kan derfor på sikt kun sees som en fysisk måte å skape balanse i verden.
Hun er dels et slaggprodukt av nazismen og står fast i den historien.
At jøder hjalp henne til å gjennomføre det projektet har ingen ting å si for hennes projekt på annen måte enn å vise at begge leirene kunne ha blitt brukt i den opprinnelige historien (og dessuten skjedde dette med Levy på 1900-tallet) og at historien startet med Paul Ree og Lou Salome.
Ree introduserer Salome til Nietzsche av en mytologisk og ikke-religiøs årsak.
Salome-navnet MÅ ha blitt brukt av de russiske jødene av den samme årsaken.
Og det er mulig at Ree forsøkte å forklare Nietzsche et aspekt av den franske revolusjonen ved hjelp av henne.
Problemet var at Ree selv gikk rundt som bildet på en Solgud.
Det andre problemet er at Re antagelig allerede i utgangspunktet i Egypt var en kvinnelig Guddom eller skapt av kvinners behov.
Det er mulig å se Re som en forløper for Salome.
Og sett sammen skapte det grunnlaget for Elisabeths ferd til Paraguay.
mandag 2. mars 2009
Kleopatra må forholde seg til to virkeligheter. Innebærer det to menn?
Jeg derimot må ha tre. If I don't get my cocksucked. If I don't get my ass fucked. Though I know how to get it. Any time.
Elisabeth viser det på en nesten overtydelig måte.
Hun kan ikke både eksistere i Paraguay og i Tyskland. Samtidig.
Og hun kan ikke holde styr på de to villstyringene Friedrich og Førster samtidig heller.
Dette henger sammen med Egypt som projekt fra 1400 f.kr til år 0.
Egypts gamle tradisjon var møysommelig skjult fram til den ble ikke-eksisterende.
Og derfor lever begge tradisjonene sitt fullverdige liv idag. Samtidig..
Selv om ingen ser det som en realitet.
Men Amerika og resten av verden kan sees som et symptom.
Det kommer alltid til å finnes to virkeligheter.
Og forsøket på å sammenføye dette er derfor nesten uungåelig.
Problemet er dessuten to-delt.
Kleopatra som tradisjon mangler grunnlag ettersom hun gikk under og ikke har noen holdepunkter for sin opprettholdelse.
En teori om at Hellas og Roma var symptom på hennes skapelse, og at store deler av historien etter år 0 handler om henne er vanskelig å bevise.
Og vi har motkreftene.
De kan sees som et forsvar av den gamle tradisjonen.
Lettest beskrevet som Menn Skal Være Menn.
Kristendommen handler dels om dette.
Jødene ville umiddelbart ha godkjent en tilbakevending til Egypts eldgamle religion basert på Isis, Osiris og Seth.
Derfor kan vi fastslå at Kleopatra IKKE kan ha to menn.
Ihverfall ikke før hun skjønner at den andre mannen er en Annen Verden.
Og før hun kommer til oppvåkning om hvem hun selv er.
Og: Eventuelle personer i Anubis-klanen som mener jeg må velge side i denne konflikten kan DRA TIL HELVETE. Jeg liker Elisabeth og er stolt av det.
Elisabeth viser det på en nesten overtydelig måte.
Hun kan ikke både eksistere i Paraguay og i Tyskland. Samtidig.
Og hun kan ikke holde styr på de to villstyringene Friedrich og Førster samtidig heller.
Dette henger sammen med Egypt som projekt fra 1400 f.kr til år 0.
Egypts gamle tradisjon var møysommelig skjult fram til den ble ikke-eksisterende.
Og derfor lever begge tradisjonene sitt fullverdige liv idag. Samtidig..
Selv om ingen ser det som en realitet.
Men Amerika og resten av verden kan sees som et symptom.
Det kommer alltid til å finnes to virkeligheter.
Og forsøket på å sammenføye dette er derfor nesten uungåelig.
Problemet er dessuten to-delt.
Kleopatra som tradisjon mangler grunnlag ettersom hun gikk under og ikke har noen holdepunkter for sin opprettholdelse.
En teori om at Hellas og Roma var symptom på hennes skapelse, og at store deler av historien etter år 0 handler om henne er vanskelig å bevise.
Og vi har motkreftene.
De kan sees som et forsvar av den gamle tradisjonen.
Lettest beskrevet som Menn Skal Være Menn.
Kristendommen handler dels om dette.
Jødene ville umiddelbart ha godkjent en tilbakevending til Egypts eldgamle religion basert på Isis, Osiris og Seth.
Derfor kan vi fastslå at Kleopatra IKKE kan ha to menn.
Ihverfall ikke før hun skjønner at den andre mannen er en Annen Verden.
Og før hun kommer til oppvåkning om hvem hun selv er.
Og: Eventuelle personer i Anubis-klanen som mener jeg må velge side i denne konflikten kan DRA TIL HELVETE. Jeg liker Elisabeth og er stolt av det.
søndag 1. mars 2009
Kjære Elisabeth
Silvia Saint?
Nei. Det holder ikke å kalle seg en helgen.
Og det har ingenting med henne som tjekker å gjøre.
Nei. Det holder ikke å kalle seg en helgen.
Og det har ingenting med henne som tjekker å gjøre.
Kjære Elisabeth
Takk for svaret.
Ja, jeg vet at dette ble en transeblogg uten like.
Og jeg vet hvor mye du hater og avskyr den tanken.
Dessuten pensjonerte Barbie Woods seg for mange år siden.
Og Sylvia Boots er i fengsel.
Ride On Sister er heller ikke nødvendigvis et homofilt statement fra Tom Robinson. Selv om han, som Bw, Reed og Dylan vanskelig kan se Kvinnekamp fra et kvinnelig ståsted.
For å illustrere går vi tilbake til Ballad Of A Thin Man.
Brian hadde på ett vis mulighet til å forstå kvinner. Han går inn i 60-tallet uten illusjoner. Det er viktig for å kunne nærme seg problematikken.
Men Brians fatalisme var en begrensning for ham.
Ballad Of A Thin Man er på en måte et møte med den fatalismen.
Og hvis vi stiller oss på det samme stedet igjen kan vi se hvordan og hvorfor.
Til venstre står Yoko Ono.
I midten Bw.
Til høyre står Cochran.
Da Elvis lå med Yoko opplevde han en respons fra Life On Mars fra en deltager som Elvis ikke ville dele seng med.
Og sånn sett er 1974 t.o.m 1977 en bearbeidelse av denne problematikken.
Ting ble av Dylan viklet sammen som førte til noen merkelige skjebner.
Wayne Conty er den mest tragiske.
Elvis nådde imidlertid fram til en innsikt og ydmykhet uten sidestykke i historien.
Årsaken til Yoko, Bw og Cochran er ikke tilfeldig.
De sier noe om Amerika i 1964. Og de sier noe om verden idag.
Yoko er kvinnens vei mot Egypt, med et sidesprang om månen for å møte Buddy Holly på vei ned.
Bw er et forsøk på å skape et kvinnebilde i ren desperasjon og hat. Speilet fra Brians svartsyn, men også Dylans ståsted med jødeutryddelser og møte med en representant fra den historien. Nico.
Cochran er den knuste drømmen om en naturlig tilnærming til Egypts opprinnelige historie. Og den drømmen er på en måte knust globalt, og heller ikke viktig for kvinnens tilnærming til Isis.
Samtidig er Coltanes den afro-amerikanske mannen "lagt på is" ved at han er skjult bak Cohranes tilstedeværelse.
Kvinnen står på avstand i scenarioet ettersom amerikanske (og engelske) kvinner vanskelig kunne identifisere seg direkte med Yoko.
Allikevel må Yoko godtas som en representant for kvinner generelt. Elvis gjorde det dessuten også.
Hvis du derfor som kvinne ser på det scenarioet blir det mulig å se problemet ved det.
Og hvis vi antar at Dylans skrik etter ei Ku i denne sammenhengen er reelt er det også vanskelig å forestille seg. Som et svar eller som en løsning på problematikken.
Svartsynet er totalt.
Ja, jeg vet at dette ble en transeblogg uten like.
Og jeg vet hvor mye du hater og avskyr den tanken.
Dessuten pensjonerte Barbie Woods seg for mange år siden.
Og Sylvia Boots er i fengsel.
Ride On Sister er heller ikke nødvendigvis et homofilt statement fra Tom Robinson. Selv om han, som Bw, Reed og Dylan vanskelig kan se Kvinnekamp fra et kvinnelig ståsted.
For å illustrere går vi tilbake til Ballad Of A Thin Man.
Brian hadde på ett vis mulighet til å forstå kvinner. Han går inn i 60-tallet uten illusjoner. Det er viktig for å kunne nærme seg problematikken.
Men Brians fatalisme var en begrensning for ham.
Ballad Of A Thin Man er på en måte et møte med den fatalismen.
Og hvis vi stiller oss på det samme stedet igjen kan vi se hvordan og hvorfor.
Til venstre står Yoko Ono.
I midten Bw.
Til høyre står Cochran.
Da Elvis lå med Yoko opplevde han en respons fra Life On Mars fra en deltager som Elvis ikke ville dele seng med.
Og sånn sett er 1974 t.o.m 1977 en bearbeidelse av denne problematikken.
Ting ble av Dylan viklet sammen som førte til noen merkelige skjebner.
Wayne Conty er den mest tragiske.
Elvis nådde imidlertid fram til en innsikt og ydmykhet uten sidestykke i historien.
Årsaken til Yoko, Bw og Cochran er ikke tilfeldig.
De sier noe om Amerika i 1964. Og de sier noe om verden idag.
Yoko er kvinnens vei mot Egypt, med et sidesprang om månen for å møte Buddy Holly på vei ned.
Bw er et forsøk på å skape et kvinnebilde i ren desperasjon og hat. Speilet fra Brians svartsyn, men også Dylans ståsted med jødeutryddelser og møte med en representant fra den historien. Nico.
Cochran er den knuste drømmen om en naturlig tilnærming til Egypts opprinnelige historie. Og den drømmen er på en måte knust globalt, og heller ikke viktig for kvinnens tilnærming til Isis.
Samtidig er Coltanes den afro-amerikanske mannen "lagt på is" ved at han er skjult bak Cohranes tilstedeværelse.
Kvinnen står på avstand i scenarioet ettersom amerikanske (og engelske) kvinner vanskelig kunne identifisere seg direkte med Yoko.
Allikevel må Yoko godtas som en representant for kvinner generelt. Elvis gjorde det dessuten også.
Hvis du derfor som kvinne ser på det scenarioet blir det mulig å se problemet ved det.
Og hvis vi antar at Dylans skrik etter ei Ku i denne sammenhengen er reelt er det også vanskelig å forestille seg. Som et svar eller som en løsning på problematikken.
Svartsynet er totalt.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)