Ingerid Stenerud d.e. tolket som Celine.

Det er en mulighet for at Therese kom hit med beskjed fra Celine og st Therese, om at de ikke kunne finne noen bedre løsning enn en kombinasjon av de to, tolket som en vaskehjelp. For å illustrere liksom. Det vil si at ønsket om å fortelle fra begges side var blitt påtrengende, og viktig.

Vi ser litt på grunnsettingen for scenarioet.
Med to fiktive størrelser, Ingerid ga meg dritt i primen, og Celine pisset st Therese i munnen.
Dessuten har vi to videre teorier. Ingerid fortalte noen. Celine gjorde også det, men på sin måte.

Vi antar at Celine pisset st Therese i munnen på en dårlig dag, og ikke hadde noen ønsker om å gjøre en sport av det, eller gjøre det flere ganger. Det dreide seg ikke om en seksuell lyst hos henne, selv om hun kan ha blitt tilfredstilt på en eller annen måte. Hun hadde først og fremst ingen ønsker om å lage en novelle eller et dikt av det. Hun ønsket ikke å lage en ny bibel. Det skulle ikke være en uendelig historie. En gang, og ferdig med det.
Dermed blir st Therese viktig, fordi hun med sine brev til Celine kan ha kommet inn på historien. Men heller ikke hun kan nødvendigvis ønsket å lage en gjentagelse, heller ikke lage seksuelle noveller etc. Hun kan tolkes i en kampf situasjon, som betyr at hennes stolthet ga henne grunnlag for å si at hun, i en underkastet søsterrolle, kunne klare en gjentagelse.
Men også kan det tolkes som en regelrett oppfordring til en slosskamp. Kom igjen.
Det kan derfor ha blitt en sport fra st Thereses side å skrive religiøse brev, med den ydmykede rollen som en del av det hele. Fra 1888 fram til noe skjedde.

Dermed kan vi snakke om tålmodighetens grenser. Hvis man har pisset sin lillesøster i munnen er det grenser for hvor mange ganger man klarer å bli minnet på det, med en uavklart spørsmålstilling om det gjør Celine til en gudinne, eller st Therese, Celine til en ønsket domina, eller Celine til en person verdig fengslet.
Vi antar at slike tanker fikk Celine til å overrekke brevene til en overordnet, og ga henne beskjed om å spørre hva Therese mente.

Eller hun kan ha møtt Ingerid Stenerud og vekslet noen ord i nedre del av Julibakka.

Det kan ha ført til st Thereses død. Og hun kan ha beveget seg åndelig gjennom to verdenskriger, som virkelig pådriver for utrenskninger. I en seksuell - antiseksuell vannvidsposisjon. Hun møtte sikkert Astri i Tyskland.
Mens Celine ravet rundt som mann og spiste en mengde tyske soldatlik under den første verdenskrigen, men han oppsøkte også beleirede hus, og drepte.

Det vil si at idioten forsøkte å forstå, mens st Therese så det hele fra himmelen.

Dermed er vi framme ved Celine som en avklaring av kvinners vanskelige posisjon, med sin seksualitet, og ønsket om å kunne stå for sine handlinger. Og være en virkelig person. Celine har dermed beveget seg langt fra den lille bollen med urin til fråtsing i menneskelik. Fordi hun ønsker å komme fram til et ståsted, som ikke nødvendigvis handler om seksualitet.

Rundt 1890 var kannibalismen forlengst nådd klostrene.

Og Marie Therese Francois Martin var spesielt utsatt. Fordi hun som fransk vekket minner om Marie Therese, den franske dronningen før og etter revolusjonene, som igjen må ha handlet om borgerskapets utforskning, gjevnfør De Sades samlede skrifter, som tildels viser filosofisk tankegang, og rusling i gravkjellere, men som også forsøker å lage noe lystig, og mannlig, av det hele. Dessuten må Statue Of Liberty som grunnlag for nettopp kannibalisme ha ført til en logisk slutning av at St Theresa, den spanske nonnen som var forbilde for Don Quijote, som igjen kan tyde på at Cer Vant Ess også var filosofisk, kan ha avslørt noe i sine skrifter. Og det gjør hun. I forhold til slaver på gården, før hun ble plassert i kloster som barn. Men om hun konkret drepte slaver og spiste deres øyne er allikevel ikke sikkert, kun at hun helt i begynnelsen på selvbiografien antyder et villig misbruk fra slavers side. Det kan ha vært scatologi eller andre lesbiske temaer st Thersa som misbrukt, også i forbindelse med bestialitet, hadde utforsket.

Det fører til Celine som beskrivende sine krigsopplevelser i Veien Til Nattens Ende, møtet med tyske soldater som jeg har nevnt i en blogg, kan bety at han konkret spiste likene, og at han vervet seg av den årsaken.

Celine var også et navn på en søster av Marie Therese Martin.
Og i brevene til Celine gir Therese klart uttrykk for undring om hvorfor Celine misbrukte henne. Ganske sikkert ikke som et grunnlag for Uromania filmer. Men Therese kan dermed også ha blitt gitt mennesker til føde, og dødd. Fordi hun ikke orket tanken eller innsikten om det som ble gjort mot henne. Men hun overlever som sagt allikevel. Mens Celine er ganske fraværende annet enn mulig kamerat med tragiske skikkelser som kun ønsker at mennesker skal dø, slik at de kan spise dem.

Det er med det grunnlaget jeg etterhvert har forstått Marie Thereses rolle.
Det vil si at hun døde uten å ha forstått fullt ut, men allikevel ble gitt en helgenbenevnelse, som hun i motsetning til Elisabeth kan bære. Fordi hun ikke falt, slik Elisabeth kan ha gjort i Paraguay og i forbindelse med Nietzsches død, men som også Friedrich selv kan ha gjort 1887, det vil si grunnlaget for den tragiske og patetiske 5 delen av Den Glade Vitenskapen.

Therese vet.