Mitt kjære søskenbarn Marit (og hennes muslimske venner)

Jævla pøbler.

Krmt.
Jeg så engang at et av mine søskenbarn hadde Profeten av Gibran.
Jeg var i gang med å lese Nietzsche den gangen, influert av en av hennes venninner (som jeg forresten knullet på en svikefull måte).

Og jeg åpnet Gibrans bok.
Jeg leste de latterlige Visdommene.
Jeg hatet personen og meningene hans.

Og jeg ba den ignorante eieren av pøbelstrekene heller lese Nietzsche.

La oss se hva Ole Paus har gjort med disse to svært divergerende meningene.
Meg og mitt søskenbarns.

Hm.
Han har gjort Profeten om til en Lydbok.
Og mer viktig for meg (jeg hater Profeten også som lydbok) har han laget en spesiell samling av Adolph Brorsons salmer.
Salmene er kombinert med Ole Paus' egne tanker.

Men bortsett fra at Hillestad (sic!) har produsert den er det fullt mulig å lese Paus' kristne tanker som Adolf Hitlers.
Og sett sammen får vi dermed en kristen Hitler som avdekkes og viser kristendommens sanne vesen.
Jeg er ikke helt uenig, Oxfordbevegelsen er nevnt.